Sitater

Sitatbloggen oppdateres fremdeles folkens!

Det begynner imidlertid å bli tynt med klassesitater. Jeg poster gamle, men er snart tom. Har dere noen på lur så vær så snill og send meg dem. Ellers får dere bare sørge for å si en masse morsomt på avslutningsfesten neste helg og klassegjennforeningen i September.

http://sitate.blogspot.com

Ny blogg

http://deputybluestocking.wordpress.com/

Tror jeg.

Noen som husker 90-tallet?

Noen andre enn meg som hadde dilla på "Ocean Girl"?

George Washington ftw

Profiloppdatering

Og jeg som trodde jeg aldri skulle finne Welhaven fanfiction! (Bernhard Herre, the ultimate Gary Stue II)

”Døra blir slått opp som om noen hadde stått og ventet, men det er en mann som er på vei ut og nå står mor Bay og lyser for gjesten sin og jeg snur meg vekk, men Welhaven har ingen anelse om hva som skjer, han vet jo ingen ting om dette, vet ikke at han må skjule ansiktet. Gjesten stanser opp et øyeblikk, som om han vil si noe, så haster han ut i mørket, blir borte.
            - Ikke gjør det, Bernhard, sier Welhaven. – Gå hjem!
Da begynner mor Bay og le. Hun står stor og veldig i døråpningen og gapskratter mens hun tar tak i den andre armen min og forsøker å dra oss begge innen for. Hvor får Welhaven kreftene fra? I alle fall får han revet meg til seg og ut på gata. Mor Bay fortsetter å le til døra som smeller igjen klipper latteren tvert av. Vi står ovenfor hverandre i mørket som et øyeblikk er enda tettere etter at lyset fra tranlampen forsvant. Jeg hiver etter pusten, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, jeg har lyst til å slå. Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg har lyst til å brøle.
            - Kom, sier Welhaven. Følg meg hjem.
Jeg gjør som han sier og går videre vekk fra mor Bays hus. Jeg føyer meg enda en gang, men nå vet han i hvert fall at jeg kan noe som ikke han kan. Vet at jeg faktisk er i stand til å lære ham noe. Men liker forbannet er det i en belærende tone at Welhaven nå skal rettferdiggjøre seg. Det er bud nr I for Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, om du spør meg, om du spør Bernhard Mogens Herre: Han må alltid ha ryggen fri, alltid være fri for all skyld. Han tar ansvar for hele nasjonen og på den måten slipper han å ta ansvar for sine handlinger, på den måten står han over de andre, står han himmelhøyt over alle andre. Jeg vet bare om en som kan måle seg med ham, om hun ikke hadde falt for ham, slik de alle gjør. Hun snubler og faller for Welhavens føtter, om og om igjen, hun gjør seg selv liten, så mye mindre enn hun er. Welhaven stanser opp og ser på meg.

[…]

Vannet skinner av svakt blått og gull. Welhaven heller det fra den ene bøtta og opp i vaskevannsfatet og vannet fanger måneskinnet eller måneskinnet fanger vannet, det er sånn det blir blått og gull. Bernhard står og ser på Welhaven som tar av seg jakke og halstørkle, og så drar han den hvite skjorta langsomt over hodet og nå er det Welhavens bryst, skuldre, rygg og mage som lyser svakt og han rører rundt i vannet med smale fingre og så ser han på Bernhard som ikke har sagt noe, som ikke har rørt seg, og Welhaven nikker og Bernhard legger den polske topplua på sengen og begynner å kle av seg han også. Han vet kanskje ikke hvorfor, men han kler av seg. Welhaven åpner beltet og lar buksa falle mot de grove gulvplankene og Bernhard gjør det samme. Han står naken ved siden av en naken Welhaven og nå ser han Welhaven bøye seg over vaskevannsfatet, stikke hendene nedi, folde dem og løfte de det skimrende vannet i håndflatene og Bernhard gjør det samme og de står ved siden av hverandre og vasker seg og Welhaven rekker Bernhard såpestykket etter å ha såpet seg selv inn. Bernhard føler seg stor og tung og langsom og enda langsommere i måneskinnet. Bevegelsense bremses, skummel lyser, Welhavens rygg. Han har stirret inn i den før, da den bar Hanne ut av kapellet. Hannes nakne kropp, fluen i vannglasset.” 

– Herre, av Niels Fredrik Dahl, s. 96-97

Eksamensforbredelser vs. hakkespetter

Her sitter jeg og forbreder meg til eksamen, powerpointen er åpnet, det samme er samtlige av Karsten Alnæs' "Historien om Europa" og "Historien om Norge", Fantaen er skrudd opp, kjekspakken åpnet og så - dukker det opp en flaggspett i hagen! Jeg forsaker skole for hakkespetter anyday.

Bernhard Herre - the ultimate Gary Stue

”Etterpå er det jeg som ser på Welhaven, jeg som står i Welhavens rom med de sotete restene av Norges Dæmring i hendene, det er i den boka han hamrer løs på alt som er norsk og nå har Norge hevnet seg. Jeg ser på at Welhaven gråter. Jeg vil ut på gata igjen, finne flere, slå dem ned, slå dem ned på vegne av Welhaven og Dæmringen og diktets vesen og hva det nå er alt sammen. Men synet av den forkullete boka, tanken på at det er hans bok de hiver på bålene, er for mye for Welhaven. Det er som om han har gitt opp, som om han har gitt etter, sluppet taket. Han har tålt spyttingen, hånen steinkastingen og forfølgelsen han har tålt sult og kulde og fornedrelse, ja, han har til en viss grad maktet å snu det hele til en slags fordel, han er blitt herdet i krigen, styrket, selv om det har kostet. Men at de brenner bøker! Tårene strømmer og snørret renner og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hva jeg skal si, annet enn glem bøkene, glem bøkene, jeg tok dem jo, jeg tok meg av de helvetes bøndene, det så du vel?” 

Herre, av Niels Fredrik Dahl, s. 142

Russetid

Nå blir det partay i Karasjok!

The New Pornographers - Mutiny, I Promise You